Det er begynt å lysne slik at det merkes om morgenen og på vei hjem fra jobb. Dagen er snart 3 timer lenger enn på sitt mørkeste.
Det er trolig et aldersfenomen at jeg i økende grad er opptatt av akkurat dette. 21. desember er en høytidsdag like før jul. Bare bevisstheten om at det snur gir en god og håpefull følelse. Og håpet om lysere dager er blant annet knyttet til båt.
For den lyse himmelen oppleves best på dekk. Noen vil si på fjellvidda. Fjellet kan være et godt sted for å oppleve horisonter. På mange måter har vidda og havflaten mange ting felles: Høy himmel, stillhet, stort rom og uforutsigbarhet. Plutselig kan naturkreftene komme settende og du må stole på egne krefter og vurderinger.
Men det er på dekk og i cockpit at lyset oppleves mest intenst, enten det er om morgenen når sola jager nattemørket over horisonten og dagen tar form med blå himmel eller skyer som skaper sjatteringer av grått og blått. Eller i kveldingen når brisen roer seg og det rødmer i vest.
Jeg eier båt blant annet for å oppleve lyset i alle sine skiftninger. Jo lenger ut fra land, jo bedre får jeg fanget inn det jeg er ute etter.
Slik kan vi drømme når vi tar turer ned på brygga og kikker på båter som rugger stille mot fenderne under presenninger vinterstid. Det kommer snart dager da vi skal kaste alt dette av og tre seilene på, heise dem opp og stramme dem inn på en kryss ut fjorden.
Imens kan vi planlegge på kartet og finne nye leder vi ikke har prøvd tidligere. Kikke på utstyr som gjør ferden tryggere og enklere og sette av tid i kalenderen til nye tokt. Jo, når sola snur og begynner å stige igjen, er det som om ting våkner til live på nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar