12. september 2009

Kjedelig valgkamp?

Det jamres i alle kroker om at valgkampen har vært så utrolig kjedelig. Hvorfor det?

Kjedelig i motsetning til spennende? Det er i hvert fall ikke riktig dersom vi har en smule fidus i meningsmålingene. Her kan det komme til å svinge fram og tilbake i løpet av valgnatta slik at det blir vanskelig å gå til sengs.

Kjedelig i motsetning til underholdende? Hvem har sagt at en valgkamp skal være spill og sirkus?

Tidligere har gjennomgangstonen ofte vært at valgkampene var under pari fordi - ja, nettopp! - fordi det var for mye spill og sirkus. Og denne gangen da man vitterlig har snakket om en del saker - ja, så er den kjedelig.
Det var en røst og radionen i dag som savnet flere tomater og egg flyende gjennom lufta. Valgkampen hadde vært altfor saklig og ordentlig...

Det kan være riktig at valgkampen ikke har bidratt til å reise noen felles debatter med visjon og nerve. Den store debatten om framtidens Norge som deltaker i en verden i kraftig forandring har det vært lite av. Noen har forsøkt å si ting om overordnede verdivalg, og behovet for forskning som kan sette vår virksomhet på riktige spor etter at oljen er brukt opp. Men de har ikke vunnet fram i det store og brede ordskiftet. I denne forstand har kanskje valgkampen vært "kjedelig".

Likevel har vi hatt en rekke tilløp til gode ordskifter om skole, om grunnleggende prioriteringer knyttet til spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen og en innvandringsdebatt som faktisk har diskutert hva som er en rettsstat verdig.

Dersom dette er "kjedelig", er betegnelsen sørgelig for den interessen blant velgerne som skal drive demokratiet framover. Jeg mistenker at det hersker en splittethet mellom savnet av tomater og egg, samtidig som man har beholdt forakten for spill og sirkus.

Valgkampen har ikke vært kjedelig, men den har manglet en visjonær nerve. Ingen har for eksempel klart å avkle Frp sitt menneskesyn slik at det har gitt gjenlyd i veggene. Og det er synd.

10. september 2009

El-bilene blir stående


På universitetsområdet på Blindern er det opprettet en stasjon for elektriske leiebiler. En utmerket idé til støtte for vårt felles miljø. Det ble for en gangs skyld ikke bare med snakket. Universitetsledelsen åpnet denne stasjonen med brass og fanfarer i samarbeid med firmaet som leier ut bilene. Et grønt lærested i en grønn by. Utmerket.
Men så ser det ut til at de fire miljøbilene blir stort sett stående ubrukt.
Nå er det riktignok ikke gått mer enn snaue to uker siden åpningen av stasjonen skjedde. Men er det hele forklaringen? Terskelen er høy for å ta nye ting i bruk. Vi ser ikke uten videre effekten av at du og jeg tar en el-bil til byen i stedet for egen bil når kollektive transportmidler blir for tungvinte. Den går stillere enn bensindrevne biler. Men den foruresningen som spares blir antagelig oppfattet som å holde tilbake en fjert i universet. CO2-utslippene påvirker klimaet såpass gradvis at vi ser ikke uten videre de presserende grunnene til å melde oss inn i el-bilordningen og melde fra på nettet hver gang vi tenker å ta en tur med denne alternative transportformen.
Direktør Bjørn Lomborg skriver i Newsweek i forkant at miljøtoppmøtet i København senere i høst at det skal alvorlige kutt i carbonutslippene til for å stanse temperaturøkningen i verden. Såpass alvorlige krav er fremmet for å skape balanse i miljøregnskapet at selve konsekvensene av å gjennomføre kuttene kan oppleves som minst like ille som det utslippene fører til. Lomborg går i stedet inn på fantasifulle forslag om skip som kan sprøyte sjøvann i luften for å lage skyer som kan dempe solens oppvarming av atmosfæren. Men først og fremst taler han varmt for å utvvikle nye energikilder som kan avløse fossil energi. Det er mer realistisk enn å stanse CO2 utslippene som eneste vei å gå .
Dette er vanskelige avveininger. Og ikke minst vil krav som vil bli stilt i København bli nesten uhåndteriige utfordringer til politiske ledere som skal gjennomføre en effektiv politikk. Det gjelder ikke minst i demokratier der flertallet knapt har oppdaget at det må handles NÅ for å unngå konsekvensene av våre unnlatelsessynder senere. Og det er tungt å overbevise mange som skylder på at dersom ikke andre land underlegger seg slike krav, har våre kostnader for å oppfylle dem liten hensikt.
Imens blir el-bilene stående på Blindern. De praktiske sidene ved å ta dem i bruk utgjør kanskje en for høy terskel. Eller man simpelthen ser ikke gevinsten av å gjøre det. Og så blir somrene enda våtere og mer vindfulle og havet nivå stiger slik at Maldivene blir liggende under vann og begynner å true kafeene på Aker Brygge.
Jeg tror jeg kanskje skal melde meg på el-bilordningen likevel for å se hvordan den virker i hverdagen og kanskje vil dette i det minste gi meg litt bedre samvittighet. Et lite skritt i riktig retning, kanskje.