Dagsrevyen er full av bilder av bygninger og skur som kollapser på grunn av tung snø. Har vi glemt at disse fjærlette krystallene i tørr tilstand blir blytunge når temperaturen stiger? Eller er ansvaret pulverisert for å fjerne snøen i tide? Vi slapp å bli vitner til det som kunne blitt flere alvorlige tragedier det siste døgnet.
Dette er apropos til en historie jeg hørte fra Uganda for mange år siden. Ute på landet var det reist en sementfabrikk. De som hadde utviklet fabrikken var nøye med å sope sementstøvet av taket hver eneste dag. Uansett om de hadde god eller dårlig tid, om solen skinte eller det regnet, sementstøvet måtte fjernes før arbeiderne fikk dra hjem. Ingen unntak.
Eierne ble drevet på flukt av Idi Amins væpnede horder. De overtok fabrikken, men var ikke så nøye med å fjerne sementpartiklene på taket. Tyngden økte. Det ble vanskeligere å fjerne det som ble liggende oppå og stivnet. Og det gikk som det måtte gå: Hele maskineriet ble smadret da taket kom dettende ned. Naturligvis.
Det snør i Norge. Og alle som har fulgt med i timen vet at den blir tung dersom det blir nok av den i våt tilstand. Likevel raser tak sammen.
Det er selvsagt også et ansvar for entreprenører å bygge solid nok. Men i siste instans er det de som har et daglig ansvar å gjøre den jobben som må gjøres med skuffe og spade. Selv om vaktmesteren er langtidssykemeldt eller har høydeskrekk.
Dette handler om helt allminnelig klokskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar