I dag var en god dag av to særskilte grunner.
Det er noe spesielt med det å våkne søndag morgen og natta har vart en time kortere enn vanlig. Det gjør ingenting om det blir litt mindre søvn. Dette blir til fulle kompensert ved at lyset varer lenger om kveldene. Merkelig at dette betyr så mye. Lysere kvelder er en gave. De bærer bud om mye lys og varme som vi håper månedene framover vil omfavne oss med.
Men dagen i dag handlet også om et annet vendepunkt av betydning: Jeg hadde en inspeksjon på bygga for å se til farkosten min som har vaket i isen innerst i Frognerkilen i vinter. Det har vært langt mer tilfrosset der enn på mange år. Luftslangene som er lagt rundt båten har hatt sin fulle hyre med å holde noenet par decimenter åpent vann langs skutesiden.
Men i dag var isen i ferd med å sprekke opp til flak. Sola varmet herlig og praten gikk livlig mellom båtfolk som lengtet avgårde til farvann langt utenfor Drøbak. Ennå ligger båtene med presenningene over seg og med rester av snø på. De næmrest rykket i fortøyningene for å komme avgårde. Slik menneskeliggjør vi skrog og master som vi degger og steller med i ledige stunder.
Plutselig fikk jeg en ubendig lyst til å forsere fram en vår som ennå ikke helt er her. Jeg klippet av kanner fylt med vann som har holdt presenningen på plass, avdekket gradvis et tildekket dekk og cocpit, brettet presenningene og bandt sammen kannene i et knippe. Deretter demonterte jeg stativet som har holdt presenningene på plass.
Båten er - med litt klargjøring - nå klar til å stikke til sjøs. Dette gir nærmest en høytidsstund for en båteier. Sesongen kan bli lang og lovende dersom ikke fjorden fryser til igjen i ukene framover. Jeg tok sjansen på at snø og kulde heretter ikke skal gi noen alvorlige problemer!
Bare muligheten til å kaste fortøyningene og heise seil gir i seg selv god mentalhygiene. Det å vite at farvannet er åpent og fjorden ligger der innbydende utenfor Dyna fyr, gir kriblinger i kroppen. Snart skal båten bikke litt over når brisen tar tak i hvit duk og gir den fart. Ingen andre lyder enn de baugen skaper når den skjærer gjennom vannflaten og møter småbølgene fra sørvest.
Det har vært en herlig dag!
