Slutt for Mugabe?

Det er få steder på kloden at krisen rammer hardere enn i Zimbabwe.

Det er snarere et langvarig vanstyre enn den globale finanskrisen som har ført arbeidsløshetstallet opp i 90 prosent. Koleraen har allerede krevd titusenvis av ofre. Pengesedlene har ikke plass til alle nullene som trengs for å antyde pålydende verdi. Og likevel er de intet verd.

Det internasjonale samfunnet ønsker ikke å stille med omfattende hjelp før myndighetene viser ansvar for å bruke den på et forpint folk.

Så leser jeg i dagens avis at Robert Mugabe har kjøpt luksusleilighet i Hongkong.

Dette er frigjøringshelten som fravristet Ian Smiths hvite mindretall herredømmet over det tidligere Sør-Rhodesia. Han ble oppfattet som en av de dyktigste lederne i Afrika. Velutdannet, men tøff i beslutningene. Han var ikke bare målbevisst i kampen mot de hvite. Han var også hardtslående i kampen mot sine politiske rivaler Joshua Nkomo og biskop Muzorewa.

Han samlet etter hver all makt i sitt Zanu PF og har sittet med den i 30 år. Det er lenge siden demokratiet har funksjonert som det skal i Zimbabwe. Mugabe nektet å bøye seg for flertallets votum i valget i høst. Nå har han endelig gått med på en maktdeling som i realiteten fortsatt gir ham bukten og begge endene i det politiske spillet.

Likevel kan det se ut til at den gamle ringreven tross alt forstår at det går mot slutten. Han kjøper seg luksus med utsikt mot Sørkina-havet mens barn sulter og dør av kolera og de fleste arbeidsføre sitter uten inntekt.

Kanskje er det en utvei for Zimbabwe å la despoten smette ut av dette ulykkelige landet før katastrofen blir total? Slik har maktsyke ledere stukket av fra flere konflikter. Idi Amin dro til Saudi-Arabia. Papa Doc reiste til Madeira.

Det burde bli slutt på slike utveier. Den gamle helten har utøvd så mye brutalitet mot sitt eget folk at han burde stå til ansvar for dommerne i Haag.