Søndag er fastelavn. Mange tenker på boller med krem. Det er vår tids svar på gamle dagers etegilder før fastetiden satte inn.
Å ete seg opp før en asketisk periode har liten mening etter at fasten i klassisk forstand er tappet for sitt innhold. Vi stapper i oss boller med krem året rundt om vi har lyst. Faste er blitt et fremmedord.
Forbruk fyller det meste av våre liv. De fleste av oss kunne kledd opp en hel flokk mennesker et annet sted i verden med det vi henger i skap og lagrer i kott. Sportsutstyr fyller kjelleren og i hyllene vrimler det av elektroniske dupeditter som skiftes ut i raskt tempo i takt med hva nye modeller har å tilby.
Og blir det nok av ting, forbruker vi opplevelser. Vi kjøper reiser og konserter på løpende bånd. Slik blir kulturgoder lett redusert til konsum i stedet for at kulturimpulser gir sann glede, utfordrer oss ettertanke eller kanskje også vekker motstand.
Det er vel bare de færreste som ikke sitter ettertrykkelig fast i forbrukerklisteret.
Vi lever i et samfunn som har gjort seg avhengig av at vi kjøper og kaster, velger og vraker. Vi ser det når finanskrise og arbeidsløshet begrenser forbruket hos stadig flere. Samfunnet ser angstfylt på konsekvensene av at færre kjøper biler og båter.
Mon ikke også mennesker i stor grad er gjenstand for konsum? Hvor ofte rekker et bekjentskap å vokse seg til å bli slitesterkt vennskap der det også er rom for å dele
sorger og nederlag? Det ligger mye skuffelse i flyktige relasjoner.
Fastetiden ligger foran oss. Den utfordrer forbruk av ting, opplevelser og mennesker. Og da tenker jeg ikke på faste uttrykt gjennom dystre ansikter og innadvendte grublerier eller livsfornektende askese.
Heller ikke Skriften holder opp som idealer de som ”plager seg selv,
henger med hodet… og kler seg i botsdrakt.”. ”Nei, slik er fasten som
jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene
i åket og setter de undertrykte fri…”.
Utfordringer som dette dirrer gjennom ukene før påske: Mennesket skal settes fri. Et stort antall shopping-alternativer representerer en illusorisk frihet. Friheten består i å finne fram til den sanne menneskelighet vi er skapt til å leve ut. Friheten består i å se verdens fattige i øynene slik at vi velger å stanse opp når vi er i ferd med å stjele deres rettmessige del av verdens goder. Friheten er å beholde klarsynet når vi ser hva som forårsaker at søppelbergene i våre rike land vokser mot nye høyder. Påskens budskap frigjør på mange plan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar