Kjedelig valgkamp?

Det jamres i alle kroker om at valgkampen har vært så utrolig kjedelig. Hvorfor det?

Kjedelig i motsetning til spennende? Det er i hvert fall ikke riktig dersom vi har en smule fidus i meningsmålingene. Her kan det komme til å svinge fram og tilbake i løpet av valgnatta slik at det blir vanskelig å gå til sengs.

Kjedelig i motsetning til underholdende? Hvem har sagt at en valgkamp skal være spill og sirkus?

Tidligere har gjennomgangstonen ofte vært at valgkampene var under pari fordi - ja, nettopp! - fordi det var for mye spill og sirkus. Og denne gangen da man vitterlig har snakket om en del saker - ja, så er den kjedelig.
Det var en røst og radionen i dag som savnet flere tomater og egg flyende gjennom lufta. Valgkampen hadde vært altfor saklig og ordentlig...

Det kan være riktig at valgkampen ikke har bidratt til å reise noen felles debatter med visjon og nerve. Den store debatten om framtidens Norge som deltaker i en verden i kraftig forandring har det vært lite av. Noen har forsøkt å si ting om overordnede verdivalg, og behovet for forskning som kan sette vår virksomhet på riktige spor etter at oljen er brukt opp. Men de har ikke vunnet fram i det store og brede ordskiftet. I denne forstand har kanskje valgkampen vært "kjedelig".

Likevel har vi hatt en rekke tilløp til gode ordskifter om skole, om grunnleggende prioriteringer knyttet til spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen og en innvandringsdebatt som faktisk har diskutert hva som er en rettsstat verdig.

Dersom dette er "kjedelig", er betegnelsen sørgelig for den interessen blant velgerne som skal drive demokratiet framover. Jeg mistenker at det hersker en splittethet mellom savnet av tomater og egg, samtidig som man har beholdt forakten for spill og sirkus.

Valgkampen har ikke vært kjedelig, men den har manglet en visjonær nerve. Ingen har for eksempel klart å avkle Frp sitt menneskesyn slik at det har gitt gjenlyd i veggene. Og det er synd.